Om Bokstavkjeksen:
Med 28 prosent mindre sukker enn Tom & Jerry-kjeksen, 58 prosent fullkorn og 13 prosent fiber er Bokstavkjeksen et av de sunneste barnekjeksproduktene på markedet.

Bokstavkjeksen har den samme gode smaken som før. Sprø konsistens og deilig vaniljesmak i kombinasjon med rug og fiber gjør Bokstavkjeksen til et godt og sunt kjeksalternativ for barn i alle aldre.

Bokstavkjeksen er en inspirasjonskilde som gjennom nesten 80 år har pirret barns språkinteresse. For at Bokstavkjeksen skal være en god norsklærer legger Sætre vekt på at fordelingen av de ulike bokstavene skal være så riktig som mulig. Det betyr at det er flere A-er enn for eksempel X-er i Bokstavkjeks-esken. Q brukes så sjelden i den norske dagligtalen, at det er den eneste bokstaven som ikke finnes i Bokstavkjeks-alfabetet.

Bokstavkjeksen legges ut for salg 1. februar, og vil være tilgjengelig i dagligvarebutikker over hele landet.


Bokstavkjeksens historie:
Bokstavkjeksen ble først lansert i Norge i 1933. Etter å ha vært i salg i nesten 80 år er Bokstavkjeksen et av de mest tradisjonsrike kjeksproduktene vi noen gang har hatt.

På slutten av 90-tallet endret Sætre navnet fra Bokstavkjeks til ABC-kjeks. I 2001 ble Bokstavkjeksen trukket fra markedet fordi nordmenn hadde glemt den pedagogiske kjeksfavoritten.

I årene som har gått siden Bokstavkjeksen forsvant har Sætre mottatt hundrevis av henvendelser fra nordmenn som vil ha kjeksen tilbake, deriblant et dikt på 16 vers om Bokstavkjeksen som forsvant. I tillegg ble det startet en underskriftskampanje på internett der hundrevis av bokstavkjeksentusiaster skrev under for å få kjeksen tilbake på markedet.


Bokstavkjeks-kuriosa:
På 1970-tallet var Bokstavkjeksesken formet som en bil med ski på taket. Dette førte til telefonstorm til Sætre Kjeks, der barn klaget på at skiene lå feil vei med tuppene mot kjøreretningen.

Rød har vært den mest populære bilfargen gjennom tidene, tett fulgt av den blå modellen.

Bokstavkjeksoppskriften tok utgangspunkt i Mariekjeksen, men ble laget i en mer robust utgave slik at barna skulle kunne leke med bokstavene uten at kjeksen gikk i stykker.

På Sætre-museet finnes det bilder, annonsemateriell, produkter og produksjonsutstyr fra over 100-års kjekshistorie i Norge.


Bokstavkjeks-bilen:
Bokstavkjeksbilen har vært Norges mest solgte bil gjennom nesten 80 år. Nå vil Bokstavkjeksbilen igjen forsøke å innta tronen som Norges mestselgende bil.

Bokstavkjekseskene har endret seg opp gjennom årene. Eskene har, med få unntak, alltid vært utformet som biler som barna kan brette og leke med etter at kjeksen er spist opp. Bilmodellene har endret seg med tiden og utviklet seg parallelt med bilmarkedet for øvrig:
  • 1930–40: Små røde og gule Bokstavkjeks-biler
  • 1950: Liten grønn Bokstavkjeks-bil.
  • 1960: Bokstavkjeksbilen ble rustet opp og utviklet til å bli sportsbiler i flere ulike modeller.
  • 1970: Rød Bokstavkjeks-bil med ski på taket. Bilen var en kopi av Renault 16 og bilnummeret tilhørte fabrikksjefen på Sætre. Denne modellen ble en bestselger.
  • 1980: Bokstavkjeks-eskene skiftet form og gikk fra bil til poser i en kort periode.
    I de mest travle periodene ble Bokstavkjeksen nødt til å ta til takke med en busseske.
    Grunnen var at det var svært mange passasjerer som måtte få plass i bussen som for øvrig var av merket ”Kjekstratur”.
  • 2007: Bokstavkjeks-bilen kjører igjen inn i norske butikkhyller. Denne gang i fire ulike modeller, moderne og tilpasset dagens norske veier. Bilene finnes i en rød, rosa og grønn modell. I tillegg finnes en spesialutgave – den klassiske blå-hvite politibilen som er forbeholdt
    lovlydige kjeksspisere.

I tillegg til Bokstavkjeksbilene ble Bokstavkjeksen i en periode solgt i poser og eventyrhus. Sistnevnte var svært populært og ble produsert frem til 1970-tallet. Kunstneren Odd Ausland utformet husene som hadde små eventyr inne i esken.

Hvis du vil vite mer om Bokstavkjeksens historie, produksjon eller ønsker å besøke Sætre-museet kan du kontakte: Forbrukerkontakt: 800 80 888